En skolestyrer ser tilbake
Askimbyen krets er de sentrale deler av den opprinnelige Kirkekretsen, som var et av de 3 områder som kommunen ble delt inn i etter den første landskoleloven i 1739. Den omfattet bygda fra Fusk i øst til Glomma i vest. I nord grenset den så til Lunderfjerdingen og i sør til Skjørtenfjerdingen.
I mer enn 100 år vandret omgangsskolelærerne med sine elever fra gård til gård også her i kretsen. Men i 1859 ble så bygdas første faste skole tatt i bruk. Det var Vestre Henstad, eller som den senere er blitt kalt, Klokkergården. Den lille, lave bygningen ligger fremdeles oppe ved Idrettsplassen.
Mot slutten av 1800-tallet kom en meget sterk industriell utvikling i Kykkelsrudområdet med Nikkelverket, Tresliperiet og utbygging av kraftstasjonen. Dette medførte at befolkningstallet her steg så raskt at nærmere 1/3 av bygdas innbyggere bodde i dette området.
Økningen av innbyggertallet førte også til økende elevtall, og med 6 oppadstigende klasser var skolehuset på Henstad for lite. Resultatet var at en måtte leie hus for småklassene på Rom. I 1900 vedtok så herredstyret at det skulle bygges ny skole under den forutsetning at den ble bygget på Rom. Denne bygningen ble tatt i bruk året etter.
Elevtallet økte stadig, og fra 1913 hadde skolen 7 oppadstigende klasser. Innbyggertallet økte nå særlig oppe i området omkring jernbanestasjonen. I 1915 ble det så vedtatt å opprette en en småskoleklasse i Avholdslokalet, og to år seinere tok kommunen kontakt med Kirkedepartementet om kjøp av grunn til ny skole.
Den 13. mars 1919 vedtok herredstyret grensene for den nye skolen, og samme år ble skolehuset reist. Barna i sentrum av bygda hadde igjen fått sin egen skole: Askimbyen skole.
De 70 år som har gått har så skolen fulgt svingningene i samfunnet. Elevtallet økte stadig, slik at Askimbyen i mange år var kommunens mest barnerike skole. Nye byggefelter i nabokretsene, en viss kontorisering av sentrum samt den allmenne nedgang i barnetallet har redusert antall elever også her, men skolen har fremdeles 2 parallellklasser.
De nye krav som etter hvert er blitt stilt med nye skoleleover og undervisningsplaner har også hatt sin innvirkning på Askimbyen. En gymnastikksal ble oppført i 1962. Småklassene og formingsavdelingene ble i 1975 lagt til mursteinsbygningen som stod igjen da gymnaset ble flyttet til Hov. En full restaurering av hovedbygget i 1976 sammen med senere endringer har gjort at skolen i dag har gode og tidsmessige arbeidsforhold.
(Skrevet av Ottar Stordahl, Askimbyen skoles rektor 1974 - 1987, til skolens 70-års jubileumshefte i 1989.)
Her er hele lista med rektorer* fra 1932 til i dag:
| Jens Grønset |
1932-1945 |
| Nils Strøm |
1945-1965 |
| Ivar Eikeland |
1966-1974 |
| Ottar Stordahl |
1974-1987 |
| Erling Kraggerud |
1987-1999 |
| Nina Ullnæss |
1999- |
*Tidligere kalt førstelærer eller styrer. Nå også kalt virksomhetsleder.
|